Dimmu Borgir - Stormblåst lyrics

Gjennom tideløse morkne drømmer I fuktig høstvind ober landstrakte vidder Mot Sorias fjellheim Kommer jeg, en fandens ridder Glatt er runen på det høye fjell Gnidd vekk av regn og vind Dragende kraft av ondskap lurer Her ved trollheims muldne grind Fortumlet av dette mørke byggverk Med røvet gull fra lyets pakt Brukt som spott til å senke Deres murer Vi grunder over dette riket Så vakkert fylt med tideløs skumring Som en stjerne i tomsindighetens juv Det bringer frem en nattlig mimring Over tanker fra en vissen tid Drott til himmels er det reist Av tidens endeløse svarte minner Stormblåst ut av det sorte indre Har bergflint rullet fra mo til kneist Undring og angst samler seg i natten I mørket som ruver om spiret For ingen dag kan veien hit Intet lys kan luske frem Der sorg har beseiret alle gleder Og bygd et land på menneskets jord Fylt med isklad prakt og heder [English translation:] [Storm blown] Through timeless, decayed dreams In a moist autumn wind over deserted plains Against Sorias mountains I come, a Devil's Knight Smooth is the rune on the high mountain Washed away by rain and winds Enchanting force of evil lurks Here at Trollhome's moudly gate Perplexed by the dark building Made of stolen gold from the pact of light Used as mockery to make their walls fall We ponder over this kingdom So beautiful, filled with timeless dusk As a star in the gorge of emptiness Brings forth a nightly wondering Over thoughts from a long gone time Straight to the sky it is erected From the endless black memories of time Storm blown out of the black inner Has rock rolled from heath to bottom Wondering and anxiety gather in the night In the darkness looming about the spire For no day knows the way here No light can sneak in Where sorrow has conquered all joy And built a land on human's earth Filled with ice-cold splendor and glory