Charlotte audestad - Løvetanna i veikanten lyrics

No har høsten farga bakken i byen der æ bor, det e på samma måten i år som i fjor Det e forandringa i lufta, ting vi tar for gitt Og før vi har fått sukk før oss, e landet farga kvitt Så e regnet blitt te snøfnugg, og vannet blitt te is, og det som va en sommerdrøm, har blitt et vinterparadis Æ sitt her under pleddet, skjer at sommern fær fra mæ Og når æ skike ut av vinduet, så tenke æ på dæ Vil du sjå løvtanna i veikanten når våren kjæm igjen? Vil du kjenn sola varme ansiktet? Vil sommern vær din venn? Ska høsten vær dæ nådig? Ska vintern gi dæ fred? Vil du fortsatt vær i blant oss? Må du reis et anna sted? Så e bakken dekt av frosten, og føglan reist mot sør, og det føles som om ingenting ska bli helt sånn som før At det enkle ska vær komplisert, e vansklig å forstå Men e det ingen som kan gi mæ svar på det æ egentlig lure på? Vil du sjå løvtanna i veikanten når våren kjæm igjen? Vil du kjenn sola varme ansiktet? Vil sommern vær din venn? Ska høsten vær dæ nådig? Ska vintern gi dæ fred? Vil du fortsatt vær i blant oss? Må du reis et anna sted? Det e liv der du står, og det bli kaldt hvis du går Vil du sjå løvtanna i veikanten når våren kjæm igjen? Vil du kjenn sola varme ansiktet? Vil sommern vær din venn? Ska høsten vær dæ nådig? Ska vintern gi dæ fred? Vil du fortsatt vær i blant oss? Må du reis et anna sted?