Når noen ser på meg Med et blikk som er helt til stede Er det som regel en Som nettopp har kjent seg Skikkelig langt nede Svik, sorg, sykdom og ruin Er visst den beste medisin For å kjenne på suget i magen Være sann, ta livet i kragen Men jeg lever i en satelitt Går i bane rundt livet mitt Lydig rundt i en elipseformet rute Noen ganger langt, langt ute Av og til ganske nær Men sjeldent helt og holdent her Treff med seg selv Er ikke alltid like bløte Men en kollisjon er jo For så vidt også et møte Så med littegran omvendt hell Kolliderer jeg kanskje med meg selv Får sårene pleien de krever Blir jeg klokere hvis jeg overlever Men jeg lever i en satelitt Går i bane rundt livet mitt Lydig rundt i en elipseformet rute Noen ganger langt, langt ute Av og til ganske nær Men sjeldent helt og holdent her Suser rundt i en satelitt