Peter gikk på vannet, Herre
Peter så på deg
Peter kunne vandret flere mil
Men omkring ham stormet havet
Bølgene sto høyt
Peter så seg om og sank i tvil
Blikket flakket vilt omkring
Han sank i frykten hen
Å, Herre, hvor jeg kjenner meg igjen
Peter lovet troskap, Herre
Dypt og inderlig
Peters løfterekke var så lang
Men før hanen gol
Og morgentimen var begynt
Hadde han fornektet tredje gang
Peters løfte ble for stort
Hans troskap ble til svik
Å, Herre, Du ser jeg er også slik
Peter kjente tvilen, Herre
Peter kjente angst
Peter var et menneske i alt
Likevel så valgte Du ham
Ut som han var
Til Ditt vitne, til å være salt
Menneske i all sin synd
i tjeneste for deg
Å, Herre, la og dette gjelde meg!