I en bygd i et land l? der engang en g?rd av gr?net, gammelt tre, som skinte av varme n?r det demret til v?r, og bakken kastet sin sne. Det bugnet der ikke av honning og vin, og der var intet gull, ingen silke og lin, men av lykke, var der nok ? se. Man kan ikke si at de levde i n?d, dog var det et fattigslig sted. For m?tte de kjempe for det daglige br?d, s? hadde de kj?rlighet. Der fant de sin trygghet og grunn til liv, av lykke og kj?rlighet, mann og viv, n?r de ofte p? ?keren slet. Slik gikk noen ?r med liv i fred i et vakkert, solfylt land slik ville de og leve ?rene av sted, lykken var br?d og vann. Men skjebnen ?nsket dem ikke slik, for i det fjerne h?rtes gjalling av krig. Over ?sen stod riket i brann.
Da falt der en skygge over ?sen og skogen; solen forsvant bak en sky. Da stoppet de to bak hesten og plogen, og s?kte for m?rket ly. Og torden gjallet, himmelen raslet, om krig og d?den tordenen varslet. M?rket slukte morgengry. Da kommer en rytter til g?rden med bud, Gjennom dystert tordenv?r; himmelen b?rer sin helvetes brud, brekker fjell og splintrer tr?r. N?r budet drar er og lykken brutt; mannen er verken spurt eller budt, skrevet inn i rikets h?r. En morgen n?r himmelen gr?ner mot h?st, og solen st?r lavt over fjell, gir han kone og barn en siste tr?st, for ? lette en sorg i seg selv. Han skrider til hest kledt i rustning og sort, og i stillhet rider han sakt bort, uten ord, et taust siste farvel.