Ni heimer så jeg der i Nivlheims dyp
dit ned kommer døde fra Hel
Langt fra sola så jeg en sal
på Nåstranda, nordvendt er døre
Eiterdråper faller inn gjennom ljoren
av huggormrygger er huset flettet
Så hun i stride strømmer vade
Medsvorne menn og mordvarger,
og den som annen elskede lokker
Lå i sykeleie innsvøpt i glitrende ulykke
Matet av sult og hunger
Så Helhest ri, varslende om døde
til Nåstrands bredd
Så nidhogg fortære råtnende lik
Et mareritt i kjøtt og blod