Jeg overhørte en samtale på platform nr.9
Jeg så en gutt sto forran en jente han
Var i tvil om hva hun sku si
Som jeg skjønte det skulle hun reise og gutten måtte bli igjen
Mens bagasjen ble bært ombord, tok de så farvel
Det siste han ville fortelle, før toget skulle dra
Og med armene rundt hverandre, hørte jeg han sa
Hold deg fast, for det blir lenge til neste gang
Før du vet ordet av det er vi som, fremmede, fornermede
Fryktede, savnede og misslykkede
Vi hadde det fint i sammen du og jeg
Det verse vi gutter vet er når jenta vår skal dra
Til Trondheim for å studere eller et land langt her i fra
Vi går og venter på at jenta kommer hjem
Sjansen er stor hun finner en annen venn
Og glemmer nok aldri da jeg høre gutten sa
Før jenta gikk ombord og toget skulle dra
Hold deg fast, for det blir lenge til neste gang
Før du vet ordet av det er vi som, fremmede, fornermede
Fryktede, savnede og misslykkede
Vi hadde det fint i sammen du og jeg
Ikke hold alt det du har inn for her hjemme kan du finne
Den som alltid har elsket deg
Ikke vent mer nå for livet er litt for kort til det
Slipp deg løs skal du få se hvordan livet er å leve
Hold deg fast, for det blir lenge til neste gang
Før du vet ordet av det er vi som, fremmede, fornermede
Fryktede, savnede og misslykkede
Vi hadde det fint i sammen du og jeg
Hold deg fast