Der Hvor jorden er evig kald, og deres hemelighetr gjemmes i de dype skoger, de m?rke
skyer dras ned i den evig undergan lynets lyd sl?r mot en blodig himmel vinden fra
nord tar, med seg v?r blasfemi til hel's distre rike, jeg vet at du oss ser, oh mor av de
m?rke tider! Jeg vet at din makt er grensel?se undergangen opptar din morke kraft
men uten oss kan ingeting gj?res alle epokers begynelse og s*utt... f?dt for himmel
og jord den stille omfavnelse av alle tider tatt som model av hundre konger utstrakt er
det ytterste kaos! I hans djeveleske mage ble f?dt sammen f?r vi himinbj?rg, til ?
skjelve... vie s?nner av den fimbulvintr m?rket blir evig n?r vi, kneler foran onyx
m?rke trone.