En flod siver ut av mine ?rer, m?rkt blod, denne varme s?te str?mmen som gir livet,
siver ob?nnh?rlig utover, stivner p? bakken, dekker den lik nattens stjerner om dagen!
sneen med sin klare, skarpe kulde, faller lydl?st, dekker min dodelig oppsk?rede
kropp, og i dypet av denne skog, graver den ned som nattens stjerner om dagen!
Aldri mer sol, p? min hud, ikke mer t?rer, i min sjel, ikke mer vodsomt hat, i min
bevissthet, ingen vissen kjaerlighet, i mitt sorte hjerte! ...og i dr?mmenes, slott,
f?lger den store, ravnen min reise, tross alt beundrer, je denn vinteren som
forvandles til en var jeg aldri f?r se!