En sang jeg vil fremføre for alle og enhver,
Som sliter og som treller på baneanlegget her.
Jeg er slett ingen dikter, men prøve dog jeg vil
Fortelle litt om banen og hvordan alt går til.
Her på Flekkefjordsbanen er flere hundre mann,
Som arbeider og knoger det beste som vi kan.
Fortjenesten er liten og dagen den er lang,
Tross alle våre plager så synger vi en sang:
Visstnok vi får en dagslønn - en skammelig mang en gang.
Og kan vi ei betale vår gjeld de bruker tvang.
Da skal på Statens anlegg arbeide vi ei få,
Men fra kontor til annet rapportene skal gå.
Befalet her på banen er kunstig sammensatt.
De gamle kontraktører til oppsynsmenn er tatt.
Og vreden kan de bruke og give høyder visst,
Forbanner hver arbeider som bliver sosialist.
Vår nutids samfunnsordning, den er så mangelfull.
De mektige og rike, de hoper opp sitt gull.
Jeg kjenner slavesvøpen, den svinges over meg,
- og du, min medarbeider, den rammer også deg.
Farvel da, kamerater som ennu her må bli,
Må lykken blive gunstig! det er hva jeg kan si,
Måskje vi engang treffe på livets hårde sti
Og del i kampen tage for oss at gjøre fri!