TANTA TIL BEATE hun bor i ei gate i Gamleby'n.
Og med hatt og fjær er hun et vakkert syn!
På vei ned Schweigaardsgate for å gå og mate duene
Mellom røyk og ga** på Harald Hårdrådes pla**.
Og når posen er tømt og duene rømt så går hun hjem igjen.
Og finner fram sin gamle grammofon.
Den sveiver hun opp og svinger sin kropp til tonene.
Og syns at: -Jazzen gikk i da** etter Django Reinhardt!-
TANTA TIL BEATE setter på ei plate med hakk og sår.
Og tenker på den gangen hun var 20 år.
Da hun og Ole Willy syn's det var så billig på Angleterre.
Og Robert Norman visste hvordan Django spellte.
"...og det er synd at denne by'n den er'kke hva den en gang var!"
Sier hun og trekker for sin tyll-gardin.
"Det er ingen ting som swinger sånn som det gjorde før!
Alt jeg har på gamle da'r det er denne plata."
TANTA TIL BEATE snur sin gamle plate enda en gang.
Og serverer te med melk. Lapsang Souchong!
Så svinger hun en finger mens hun sier strengt:
"Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhard!"
Og når TANTA TIL BEATE må forlate oss,
-og duene må finne maten sjæl!-
Står Sankt Peter der og sier: "Her har vi savna deg!"
Og hun får en klem mens Django stemmer gittar'n...
Ja, hun får en klem mens Django stemmer gittar'n...