[Vers]
24-7, 3-6-4
Bare én dag i året der eg kan hvile
Den første sangen min, ka faen ska eg skrive
Vel, eg skjønte tidlig eg kan faen ikkje lyge
Fordi de tror'kkje engang på sannheten, ska de tro på mine løgner?
Sprengte blodkar, fiolette sirkler, blåe øyner
Eg trengte oversikt, eg måtte opp til nye høyder
Jo høyere eg kommer, jo tyngre blir fallet, men no e eg så høy at
Eg ser over alle hauger, et syn som eg blir flau av
De sier ”Kjør deg opp, kjør deg opp no skikkelig, Vaular”
Eg sier alt va mye bedre før
Men eg sa alt va mye bedre før, før, å ja
Alt va mye bedre før, eg hadde ingen levebrød
Men eg hadde musikken min og klikken min og chicken min
Du kunne ikkje se det då, eg ga deg en ledetråd
Teknikken min på mic'en fikk en flokk til å dele på
Filer på profiler og mobiler du kan se det på
Stilen e solbrillene, de liker det mens eg e så
Tvilene til alt utenom fremtiden, best eg sovner i femtiden
Og kjemper med en antydning av følelser
Eg ikkje har kjent siden den tiden eg va liten
Og i magen til min mor, tenkte på dagen eg blir stor
Eg e på min åtte-og-førtiende time
Og eg tror det e på tide