[Vers 1]
Æ har hatt nån lange uke, i et forholdsvis kort liv kor ingenting æ har gjort har vært i rute
Æ treng å kobles av, æ har logge lavt i den mansaldern æ føle æ har logge bak
Går i vinternatta, med headsette på å drømme mæ vækk så langt æ kan gå
Følelsan lægg sæ mens æ glane mot mån'n, og drømme om en pla** æ ikkje svare tell nån
Kværdagen e dær, di e på stompan og ingen av oss merke når vi kjør over hompan
Æ e døsig å bryr mæ det gran, blant folk å fe e vi dyran som forsvann
Æ ser tegnan å står tell knes og gnir mæ i øyan å tenke vess
Folk æ bryr sæ dømme mæ man æ ligg i 120 på veien te drømmeland
[Refreng]
Æ må vekk å det fort, så æ drømme mæ bort, fra alt det æ har gjort, æ må si det nok e nok
Glømme alt det æ kan, huske det som forsvann
Vil ikkje se det ann, ligg i 120 te veien te drømmeland
[Vers 2]
Æ hakke hatt ei søt søvn, på manjs minne, så derfor tar æ den roen som æ kan finne
Forespørslan hope sæ opp, de vil ha svare mitt og kviln min e præga av mareritt
Kjøre rundt i mørke med annlegge på, å drømme mæ vekk så langsom æ må
Solfylt liv med knuste vekkeklokke, men nån av disse bekymringen vil nok neppe stoppe
Mitt framste våpen e ansvarsfraskrivelse, å være stolt av det og så skrive det
Men æ har da et moralsk kompa** som æ overser av å tell, men kun på tra**
Æ mlte opp som avtalt og pent antrokke men innerst inne vil æ helst være langt borte
Æ e så søvni manj, æ ligg i 120 på veien te drømmeland
[Refreng]
Æ må vekk å det fort, så æ drømme mæ bort, fra alt det æ har gjort, æ må si det nok e nok
Glømme alt det æ kan, huske det som forsvann
Vil ikkje se det ann, ligg i 120 te veien te drømmeland
[Vers 3]
Gjøremål som alle hente mæ og telle etter, e det før mange som vente mæ
Æ treng tid å katta mjaua ut ruta og mangla værs men sku langt haue på puta
Det e annstrengt, vi holdt det usakt og det vi gjør e som regel i utakt
Hufff, tankan ræk på ei fjøl og der æ svinn avsted vil det ordne sæ sjøl
Æ går opp på scenen til førbausanes blikk og drar rett hjem før å lage pausemusikk
Så mange folk som vil komme under hudn min, så mange folk som vil komme under lydn min
Et par menneska som stille sæ som gudn sin, å nån få som tellogmed vil ofre dydn sin
Æ kjøpe all den tia som lønna kan, æ ligg i 120 på veien te drømmeland
[Refreng]
Æ må vekk å det fort, så æ drømme mæ bort, fra alt det æ har gjort, æ må si det nok e nok
Glømme alt det æ kan, huske det som forsvann
Vil ikkje se det ann, ligg i 120 te veien te drømmeland
X3