Drevet vekk av ukjent ørn
Vanhellig entré av korsets skjender
Jeg speider til en mørkere horisont
Jeg sår spiren til den Store Angst
Som tunge vingeslag i det fjerne
Dødsskvadroner av ren aggresjon
Hva hadde du i vente
Foruten supersonisk helvete (jeg skjenker deg)
Diafonisk larm manet frem
Som en suggererende kaoshymne
Med formål atter å vekke til
Det eldste og mest primitive av vrede
Krystallisert smerte
Hildret på den grimme slagmark
Synet av maskinell utryddelse
Som en forløsende ild i slike svarte hjerter
Som deres siste smertefulle åndedrag
Som disse torner river i deres øyne
Ei kan det lignes mot sekler til ende
I slik villelse og sorg (i jordlig eksil)
Den ukjente soldats grav
Og hans ettermæle vitrer hen
Luftbåren aske og den bitre sefyr
Henimot utbrente landskap
Ennå i smerte
Der deres frelser falt kraftløs til jorden
Slår jeg jernvinger om hans evigdømte minne