En dinosaurus går på jorden
En liten en på fire tonn
Den strever med å følge moren
Hvorfor må hun løpe sånn?
Den går i vannet og forsvinner
Månen ser den før den dør
Og kloden faller mens den spinner
Tiden trekker for sitt slør
To hundre millioner år
Bevare meg som tiden går
Men månen er den samme
Selv om raketter drar opp dit
Og tar med litt tilbake hit
Månen er den samme
Og noen kommer dit og andre ei
Men ikke syns jeg at jeg har det travelt med
å dra dit
Spør du meg
Den dinosauren som vi kjenner
Blir forvandlet jevnt og trutt
I jordens dyp helt til den ender
Opp som olje helt til s*utt
To hundre millioner år
Bevare meg som tiden går
Men månen er den samme
Raketten setter dit sin kos
Og brenner oljen til eksos
Månen er den samme
Rakettens motor drives av vår venn
Som takk for hjelpen kommer dinosauren
Opp til himmelen