Eg har alltid gått litt på sidå av den veien som folk flest går Har lugge på ryggen rett under månen Og tenkt på ting eg ikkje forstår Og eg har hatt nogen øyeblikk kun for meg sjøl Kor verden har slått seg til ro Og eg har bevegd meg. Ingen har sett meg Tenk om me kunne vært to Og er du der ute Under den samme, kalde, kvite månen nå Ligger du og lurer, slik som eg gjer Ikkje for du vil, men for du må? Eg har alltid vært på vei heim
Og eg har leita under kver ein stein Har vært sånn i tvil på kor eg ska gå Det hadde vært enklare om veien var bein Men tenk om det var du Som sto bak neste sving og blinkå meg inn og spør om eg vil bli din Nei, det vil eg aldri la meg gå forbi Bare du vett kem eg ska bli Og et du der ute Under den samme, kalde, kvite månen nå Ligger du og lurer, sånn som eg gjer Ikkje for du vil, men for du må?