Jeg må ha luft
I hav av vin og sang går jeg på bunnen
med tistler i mitt hår og bind for munnen
Mens glade fisker tømmer rogn i tangen
er jeg i drømmen på en vakker strand
der intet usselt kryp tør gå i land
Mitt navn blir nevnt til spott og spe
og fiskeøynene følger med
i lykkerus og skadefryd
lar de meg høre uten lyd
at flertallet, flertallet er verden
Jeg må ha luft
Jeg føler rommet som et rep om halsen
som kveler ordene og stanser valsen
Jeg går i ring og teller tapte timer
og lever bare når en annen dør
men neste dag er døren låst som før
Mitt store vindu vender ut
mot tomme fat og kaffegrut
og ingen snur og titter inn
og plager meg med kaffen sin
De vet at jeg, vet at jeg vil avslå
Jeg må ha luft
Jeg er en plomme i et egg av tåke
med skall av is som stenger ute bråket
men i mine syner har jeg sett en verden
hvor ingen murer stenger sol og regn
og jeg kan stå og le og kaste stein
på dem som ikke kommer fri
fra lengselens idioti
men når bildet flyr sin vei
da ser jeg at de ler av meg
som ikke kan, som ikke kan få luft