Klokken er syv og Berit skal ut
og slå en kveld ihjel
Speilet forsikrer at masken er vakker
Hun glir mot lyset som en orm
i disco-uniform
Det trekker hardt i hver rytme
og Berit danser med
Nå kan det store skje
Klokken er ni og Bjørn er på vei
ustø, med tynnet blikk
Står som en stut foran kviger på beite
Han spriter opp selvsikre smil
i disco-munter stil
Det banker blod fra hans hode
helt til hans manndoms pryd
Luften er lam av lyd
Klokken er to og Berit og Bjørn
har lagt seg rygg mot rygg
Han har fått nok, og hun gjør som hun sover
En flom av ord, ingenting sagt
Fått, men intet følt
Berit har drømmer om prinser
Bjørn samler flere poeng
Dukker i dukkeseng