I et evig verdensrom
Venter mang en mulig pode
På at noen skal si: kom,
Vær velkommen til vår klode
Det vi burde visst alt om,
Vi kan nesten ikke tro det,
For du lyser mot oss som
Om du var jord og himmel skapt i en
Du lille Bastian
Ligger i en kurv og sover
Din søte blund,
Men om en stund
Er denne blunden over
Du lille Bastian
Livet er en lek med roser
Først tornestikk,
Så jenteblikk,
Så et eget barn som koser.
Du blunder slik,
Men våkner med et skrik
Du lille Bastian
Sover med en hånd bak øret
En lubben hånd,
Den hviler sånn,
Men den får vel nok å gjøre,
For du skal bli en mann,
Og du kan komme ut og kjøre.
Velger du gå,
Eller å slå?
Lar du deg lett forføre?
Så lite som vi vet
Om din personlighet
Selv i livets maskespill
Vet vi en ting innerst inne:
At vi alltid har vært til
Og at vi aldri vil forsvinne