Hva vil du i verden når folket er fritt?
Av dur er du kommet, til moll er du blitt
Du synger i stål om unådde mål
Du maler i mørket og tonen er tørket inn
En tvetydig tanke skal knuses i kvernen
Du dveler ved døden og sannhetens skygger
Din menighet rygger og peker mot solen
Nå må du lære å le!
Hva vil du i verden når seiren er klar
Når velstand er vunnet for faster og far, for søster og sønn
De lovet deg lønn for alt du har skrevet
Du har ikke levet før
Nå feirer de freden i lavpannet lykke
Et paradis plystres i folkelig F-dur
Din Fiss-moll er blåsur i søtsuppesangen
Kom la oss le oss ihjel!