Min pappa maler bilder, bygger hus og baker brød
Han trår ikke på noens tær og lider ingen nød
Han trives best i fred og ro, og krangel gjør ham trist
Der mobben sluker føden rå og spyr så selvbevisst
ser pappa stille ned og vet at han har rett
og går fra bordet når han føler han er mett
Når han føler han er mett
Min mamma synger viser, sener frø og skriver dikt
Hun skaper selv sin status og bestemmer selv sin plikt
Hun tar sin liv alvorlig, men er len å gjøre glad
Av venner får hun bare dem som hun har lyst å ha
Sin beste utsikt har hun drømt bak lukket dø
De største sorger har hun skjult i sitt humør
har hun skjult i sitt humør
Min pappa er for treg for han som tror han er så flink
som albuer seg frem på direktørens minste vink
Den seige er den sterkeste, fordi han er for god
for å gi dritten til de små og slikke sjefens sko
Min mamma trøstet oss og lo og laget mat
Hun kunne aldri legge melnnesker for hat
legge mennesker for hat.
Så min pappa maler bilder med naturen som motiv
Et sammendrag av syn og sans som skulJe vært hans liv
I skumring trekkes belgen hardt og smerte blir musikk
om vekstens vei fra bakerovn til Bergens Brødfabrikk
De spiller høyest, de som ikke har gehør
er det for sent å ære dem som æres bør
ære dem som æres bør?