To fanges i en sofa
så mykt og dyrt betalt
Der sladrer de i lunkenhet
så går det sjelden galt
Kritikk gjør henne sur
A v unntak blir han skremt
men: Bak vonde ord og fryktsomt blikk
er hjerter gjemt
Gå forbi deres liv
De er dømt til sitt tidsfordriv
Fars bud er: «Lov og Orden»
og «Gøy» og «Hjemmets Krav»
Hans vi v har sett på ny salong
hans pode stukket av
Mor gjør seg stolt og blind
hvis hennes datter ser
Ja - de hater sin narkose
men de må ha mer
Gå forbi med din fryd
De er døve for fremmed lyd
Gå forbi, gi dem fred
De vil sovne på samme sted
Gå forbi, gjør det pent
De er bundet, det er for sent
Gå forbi, ikke vent
De har lyst - men de nekter plent