På ei line så tynn må en stakkar trø dansen,
Det e jorda som snor og snuble sæ frem.
Med ei vektstang så tung hold ho terrorbalansen,
S ånn at alle ser ka som tilhøre kem.
Og ho ser mot øst og ho ser mot vest,
Men ho ser ikke ned der svarte natta ligg og lure.
Men så vet jo generalan best,
At ho kan ikke dett hvis vi berre ikke lar det skure.
Derfor har vi et Nato som ruste opp vesten,
Og gjør vektstanga tung med tonn etter tonn.
Og Sovjet driv og røske og ruste opp resten
Med rakett på rakett og frihetens ånd.
Så balansen bi så god så god
Og ho kan ikke dett hvis vi berre ikke lar det skure.
Vi kan ta det knusandes med ro
F ørr at lina kan ryk det e berre sånt dem si, de sure.