Det har bestandig vært nå'n få
Som stampa sta i sne
Og satte spor så djupt at alle så som ville se.
Følge vi sporan
Stekk vi ut en sti,
Da velg vi veian, det finns enda ti'.
Og nå'n ble steina nå'n ble brent
F ør de ble båre bort
Mens nå'n ble straffa etterpå førr det de hadde gjort.
Men kan tre vedtak gør jorda flat,
Kan rett bi urett av stortingsprat?
Dem håpe at vi sov
Og vet at makt gir lov.
Se veien te de mektige
E brei og lett å kjenn,
Og mye som e sant og rett ligg valsa ned i den.
Men alltid har det vært nå'n få
Som stampa sta i sne
Og satte spor så djupt at alle så som ville se.