Ei stemme eg høyrer frå urgamal tid. Kviskvarar eit stev åt meg. Om folka som bur og vandrer på jorda med lengslar heim til ein Gud. Ein tryggleik så stor og ein kjærleik så raus. Dei kan ikkje vera aleine! Dei trenger ei tru og eit håp, noko som lettar ei pine. For livet er mektig, og livet er stort! Kva skal ein eigentleg meine, om kva ein no er, og kva ein no gjer? Det er ikkje så enkelt å sei det. Så mange tankar gjev ingen svar. Dei lurar seg sjølv for det meste! Kjem det ein dag då all ting blir bra? Blir urgamal pine til glede? For tider har kome og tider har gått. Men tida er no for dei fleste! Og folket det ber medan Gudane ler. Mot himmelen dei ser for å leva. For livet er mektig, og livet er stort! Kva skal ein eigentleg meine, om kva ein no er, og kva ein no gjer? Kva skal ein eigentleg meine, om kva ein no er, og kva ein no gjer? Det er ikkje så enkelt å sei det. [English translation:] [Restless] A voice I hear from age-old times Whispering a verse to me
About people who live and walk on earth with longings home to a God A protection so great and a love so generous They can not be alone They have a belief and a hope something that eases a pain For life is powerful and life is great What should we actually mean about what one now is and what one does now that's not easily said So many thoughts yields no answers They fool themselves most of the time Will there come a day when all things will be good age-old pain becomes joy For times have come and times gone But the time is now for most And the people they pray while the Gods laugh Towards the sky they look for to live For life is powerful and life is great What should we actually mean about what one now is and what one does now What should we actually mean about what one now is and what one does now That's not easily told For life is powerful and life is great What should we actually mean about what one now is and what one does now that's not easily said