Yeah, det var så fint da, jeg kunne løpt
Jorda rund for å finne deg for vi var
Det man ser på romantiske filmer
Mangler kun at alle danser og synger
*Yeah, it was so good then, I could run
*the globe to find you because we were
*What one sees on the romantic films
*Missing only that everyone dances and sings
Og da jeg så deg, første gang
Var det Dejavu i fra drømmeland
Det var hakeslepp og dobbelt dunk i
Bryst, hakke følt pa no'sånt i det siste
*And when I saw you, first time
*Was it Dejavu from dreamland
*There was astonished and double dunk in the
*breast, felt pick on something like that in the past
Så jeg holdt pusten, bare gikk bort
Klokka stoppa, men tida gikk fort det
Var spenning i lufta vi pusta, jeg følte
Meg som en dust der jeg tusla
*I held my breath, just pa**ed away
*stop the clock, but time pa**ed quickly as
*was excitement in the air we breathed, I felt
*me as a jerk as I wander
Og når jeg ser tilbake (tilbake)
Må jeg si beklager (beklager)
For at det aldri ble oss
Det er bare sånn det har måtte gått
*and when I look back
*Do I have to say sorry
*For there was never us
*It's just the way it had to have been
Det er nok umulig å finne, noen som
Setter seg mer enn du gjør i minnet
Stuker i blinde, ser ikke klart,
Før jeg vet at vi sverer i lag
*It is probably impossible to find someone who
*gets more than you do in the memory
*Swaged(?) in the blind do not see clearly,
*before I know we are floating in layers
Og jeg trokke at du ser det jeg ser,
Jeg trokke du finner deg selv drepende
Pen du var, flammende vakker og
Veldig fin, om jeg var syk
Var du medisin
*And I thought that you see what I see,
*I thought you find yourself k**ing
*you were pretty, beautiful and blazing
*very nice, though I was sick
*were you medicine
Og det kunne nok ha vært vilt fint
Men når man setter ting i perspektiv
Burde muligens ha vårt på vakt, og
Etterhvert har vi bare levd hvert vårt liv
*and it could probably have been fine wild
*But when you put things in perspective
*Should possibly be our on guard, and
*eventually, we just lived our lives each
Og når jeg ser tilbake (tilbake)
Må jeg si beklager (beklager)
For at det aldri ble oss
Det er bare sånn det har måtte gått
*and when I look back
*Do I have to say sorry
*For there was never us
*It's just the way it had to have been
Hvert vårt liv, hvertfall har vi gått
Hver vår sti, vært en del av vanskelig tid
Men det er bare sånn set alltid blir så det
Er nok til det beste at vi holder oss til
Each of our lives, certainly, we have
Our respective path, been part of difficult time
But that's just the way the set is always so
Is probably the best that we stick to