Jeg står opp... ruller opp gardinen,
ser på en vanvittig sol,
jeg går ut og, på en kaffebar
tar jeg kaffen ut og finner meg en ledig stol.
Setter meg i solen med en drittavis,
pg leser hva som skjedde med hvem.
Folk som går forbi tenker noen har det bra,
og at jeg er en av dem.
Jeg går hjem, men jeg kjøper en tomat,
mozzarella, basilikum og et brød.
Jeg sier hei, til en jeg ikke vet hvem er,
men vi hilser slik som gamle kjente gjør.
Lager deilig frokost, går og henter min post,
og tar på meg noen andre klær.
Setter meg i hagen med en røyk og shorts,
fordi det er så deilig vær.
Jeg går inn, og bort til mitt klaver,
i et rom som gir meg fred og ro,
Og jeg slår en lykkelig akkord.
Når jeg starter å spille føler jeg meg ganske god,
og plutselig så har jeg laget en fengende melodi.
Men, når jeg finner frem en penn for å lage en tekst,
så har jeg ikke noe å si, ikke noe å si...
Ikke noe å si... Ikke noe å si..