Naberg reiste seg, n?r ved Mannahemens garden.
?kstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var er byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest,
ingen drog til byen, uten lanse og til hest.
I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal gj?re morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og l?gn har f?tt sin pla**, i midgard jotneses pala**.
En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blant folk, han tr?kket tyredd der blant mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var en?yd, h?y og tynn, og p? sitt hode bar han hatt
Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet p? sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en pla**, i en uf?dt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, for de r?tnet i Hels fred
[Skrevet for Darkthrone av Greifi Grishnackh i timene ved ?rsskiftet 31/12 - 93]
[og 1/1 - 94. I en dyster stund i fengsel. I lyden av ett hundre manns fortvi-]
[lelse og sinne (over nok et ?r ? leve). Skrevet i kulde og hat - og sinne!!!]