I min tid var det bøffler, elandantiloper og nesehorn, i en gong
Eldgamle infødte husket den tid da det haddevært elefanter
Hvor mange koner og kokepiner på hver?
Hvor mange av apachaens utstoppede dyr skal bæres gjennom bushen til Bagamoyo?
Det var som om det selveste afrikanske ekornet her var sprunget
Ut av skogen og rett inn i dansen. Han var herre over tilhørerenes skjelehell
Han kunne sette dem ien lykkelig eller krigersk sinnstemming som han selv ville
Trommene av og til ble satt for virkningens skyld
Han roter i en av ka**ene sine og finner en mirakuløst intstrument han har båret
Med seg hele veien; et fotografi apparat
Her gror det kaktus
Her holder giraffene og nesehorene til
Men mot vest, ligger dypt nede et månelandskap;
Det afrikanske lavland. Her gror det kaktus
Her holder giraffene og nesehornene til
Deres kunst var mer rytmisk resitasjon enn en egentlig sang
Her gror det kaktus
Her gror det kaktus
Her gror det kaktus
Etterhvert som dansen ble fortsatt etter time etter time fikk de dansende et utrykk av himmelsk fryktsalighet
Som om de virkelig alle var villige til og dø for hverandre
Denne sangen var lang og hadde virkelig ynde
Den må ha inneholdt en skildring av den visdom og kjærlighet som fantes hoes de gamle tannløse og skallede
Kjerringene