En sliten gutt
Ligger i sengen sin
Alene med tårevåte kinn
Inn kommer mor
Han snur seg bort
Frank her er trompeten din
Frank titter lengtende
Ut av vinduet
Akk var jeg en fugl
Og hadde vinger
Mor sier Frank
Husk det er søttende mai
Avsted før dirigenten ringer
Kjære mamma la meg slippe korps
Jeg vill mye heller døøø
Ikke tving meg til å gå i tog
Ikke la min sjel forblø
Aaaahhha
Ahhahaaah
Aaaaahhh
Etc
Kjære mor ikke forlat meg her
Jeg føler meg så inderlig alene
Den grufulle musikken
Alle uniformene
Mor jeg orker ikke mer
Og slik gikk det til
Da frank mistet livs gnisten
Han maktet ikke å leve et liv
Med tvang og ufrivilligher
Nei, han valgte heller å ende sitt eget liv
En å marsjere bak fornedrelsens fane
Han tilbrakte noen uker på nervesanatorium
Før han druknet seg i en tuba
Og tok farvel med den verden
Som hadde såret ham så dypt
Når han nå trer inn i dødsriket
Har han funnet den sjelefred
Som han aldri fant her på jorden
Frank ga lidelsene et ansikt
Han døde for deg og meg
Kjære mor endelig er jeg fri
Her er så lyst og fredelig
Ei mer ompa ei mer messingblås
Ei mer tvangstrompeteriiiiii
Kjære mor endelig har jeg vinger på
Nå kan jeg fly og møte far
Han som og endte sitt eget liv
Etter et år i Opsahl Janitsjar!