Solen frelser havets rand
Så stiger han loddrett opp
Han øser sin ild mot mø og mann
Og brenner vår sjel og vår kropp
Vi gjesper under hans ørkenbrand
Mens han klatrer mot himlens topp
Vi vakler i flammer på solsvidd strand
Det er høysommertid i Italias land!
Den samme morgen blir også til
Nord for Europas fjell og sletter
En slunken kule av kjølig ild
Står op av lyse netter
Det driver av dugg og det kvitrer av fugl
Og fisken går blank i vannet
Og løvetannen står karsk og gul
Mens morgenen drar over landet!
Der gjesper en hund, og der mjauer en katt
Og stryker seg kjelent mot veggen
En utsovd bonde tar ljåen fatt
Og bryner dypsindig eggen
For bakken er fuktig og morgenen sval
Og ljåen går tynn gjennem gresset
Det synger av stål i den grønne dal
Så norsk en morgenmesse!
Budeiene bærer de tunge spann
Av lunken melk over tue
Og ørreten vaker i kalde vann
Og biter på makk og flue!
Da går der et fresende flammespyd
Av solskinn gjennem mitt hode
Den samme morgen i nord og syd!
Er dette den samme klode?