Så drev de naglene gjennom kjøttet
Som skalv og sitret, knyttet seg, og klang
Av jern mot kobber reiste seg og sang
De slo, men tonen sank, til den forødte
Seg taust i treet, de la sten til støtte
Ved foten, og en siste moden gang
Bar treet frukt- det bar! Og frukten hang
-Uendelig forløst hang den og møtte
Seg selv befridd og fullbrakt og velsignet
I frøet, fruktens frukt og hjerte, se!
En meter over dem hang den og lignet
Et menneske som spikret til et tre
Har senket hodet og som oppgir ånden
Mens naglen lyser som en sol i hånden