Sammen seilte vi ut Våre fartøy var losset til randen Salmer ble sunget i natten Ankeret hevet fra sanden Kursen var satt Det knaket godt i skipenes skott Vevre never grep årene fatt Havets ulmende klang Kranset i evig slummer Sjeler som synger sin klagesang Midt i den mørke natt Vi rider over dønningene Det koker i gryende bølger Og stormen ere naere På brygga i havnen stod drengen igjen
Og vinket adjø til de som fòr Skipet forsvant i horisonten I morgengryets glødende sol I generasjoner Har det vaert ved havets klageport De laerte sin sorg å glemme De laerte sin sorg å glemme Enker av havet Havets ulmende klang Kranset i evig slummer Sjeler som synger sin klagesang Midt i den mørke natt Vi rider over dønningene Synger de sin klagesang